Da Joan Harris kom til Norge i 1961, hadde hun ikke planlagt å bli svært lenge. Likevel ble hun her i 25 år, og gjennom dette ga hun et uvurderlig bidrag til utviklingen av den norske dansekunsten.

 
Innen hun kom til Norge, hadde Joan Harris en mangfoldig internasjonal karriere. Hun fikk sin utdannelse hos Vera Volkova, Stanislav Idzikowski, Audrey de Vos og Dame Ninette de Valois. I sitt fødeland England virket hun som solist i to av datidens mest prestisjefylte klassiske ballettkompanier, The Saddlers Wells Theatre, der hun debuterte som 15-åring, og The International Ballet Company, som under krigen turnerte over hele det krigsherjede Storbritannia. Deretter skiftet hun fokus til show business. I flere år arbeidet hun med filmproduksjon, bla.a. som assisterende ballettmester og solodanserinne i en av etterkrigstidens store filmsuksesser, ”The Red Shoes”, som koreografassistent i ballett- og eventyrfilmen ”Hoffmanns Eventyr” og som ballettassistent for Gene Kelly i ”Oppfordring til dans”.



Da tidligere operasjef og direktør Gunnar Brunvoll oppfordret Joan Harris til å søke sjefsstillingen i Operaballetten i 1961, hadde han sine tvil om hun ville komme til Norge. Joan Harris hadde på denne tiden syv år bak seg i kulturbyen München, som ballettmester og ballettdirektør for Bayerische Staatsoper. Men hun kom -  til et lite land med et lite kompani  - og hun så øyeblikkelig potensialet. Kompaniet ble bygget ut med et corps de ballet på 10 dansere, og i 1964 talte fast ansatte dansere 25. Samtidig hadde hun helt fra starten av øye for de norske dansernes særpreg. Hun viste dem stor tillit, ga tilsvarende ansvar og skapte et spennende repertoar som utnyttet deres stil og personlighet. Hun hentet blant andre inn samtidskoreografene Anthony Tudor og Birgit Cullberg og benyttet ny norsk musikk av Arne Nordheim og Pauline Hall.

Norsk dans fikk fortsatt dra nytte av Joan Harris´ unike evne til å bygge opp og utvikle kvalitet, da hun etter å gå av som ballettsjef ble leder for den nyopprettede Operaens Ballettskole i 1965. Formålet var å rekruttere klassiske dansere til Operaballetten, noe skolen bidrar til fremdeles. Parallelt fikk skolens heldagslinje for dansere og pedagoger tilsvarende stor betydning for utvikling av dansekunsten utenfor Den Norske Opera. En rekke ballettskoler over hele landet ble etablert av Joan Harris´ pedagogelever, og hennes studenter fra danselinjen har gjort seg sterkt bemerket i frilansmiljøet, både som dansere og koreografer.

Statens Balletthøgskole ble opprettet i 1979, og parallelt med å lede Operaens Ballettskole virket Joan Harris først som timelærer og senere som lektor i klassisk ballett ved høgskolen. Gjennom dette fikk nok en generasjon dansekunstnere oppleve hennes pedagogiske evner, knallharde disiplin, humoristiske personlighet og kjærlighet til dansekunsten.
Joan Harris valgte å overlate Operaens Ballettskole til sin etterfølger i 1987 og sluttet ved Balletthøgskolen året etter da hun tok med seg sin norske ektemann – kanskje selve årsaken til at hun ble - og flyttet tilbake til England som pensjonist.

Joan Harris er æresmedlem av The Royal Academy of Dancing, London.
Hun er Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (1988), og hun mottok Senter for Dansekunsts ærespris 2000.

95-årsdagen feires på Avon Lee Lodge i Dorset.

I løpet av våren vil vi publisere et dybdeintervju med Joan Harris fra 1998. Klippet over er fra dette intervjuet som ble filmet og gjennomført av Tone Westad, Ragni Kolle og Merete Bergersen.