Feminine Tripper Feminine Tripper 24. mars 2018

Multi-bill

Kvel skriket i veggen

Kvel skriket i veggen er en butoh/fysisk teater- performance som omhandler tabu og skam knyttet til kvinnekroppen og kvinnelig seksualitet. Gjennom å jobbe med personlige forestillinger om skam og tabuaspekt har de jobbet frem en performance som løfter det vakre i det skamfulle og det allmennmenneskelige i det tabubelagte. ”Kvel skriket i veggen” hadde urpremiere under vernissagen til kollektiv-utstillingen ”Monster” på galleriet Blanc Space i Oslo i mars 2017. Vi arbeider nå med en videreutvikling av verket som blir vist på Feminine Tripper.


Medvirkende:
Kristiane Nerdrum Bøgwald, Konsept, Ide, Utøver
Margrete Slettebø, Konsept, Ide, Utøver

Rose



The rose, with its soft beautiful petals and hard painful thorns, embodies both the feminine and masculine, which exist within all creatures. The attribution of qualities to one or the other genders is fluid, and power is experienced along this continuum.



Medvirkende:
Joan Laage, Koreograf, Danser
Quintin Russomano, Musikk

Anahita

Foto: Mona Tahani

Prosjektet Anahita er en kombinasjon av billedserie, dans og musikk og handler om kvinners rett til å utrykke seg. Prosjektet vil vise fotokunst-videoinstallasjon av fotograf og billedkunstner Mona Tahani.  Prosjektet er en del av tidligere Mona Tahanis foto kunstutstilling Anahita som ble vist på Vault Studios den 08 Oktober 2016 i Bergen.

Anahita var fruktbarhetens og vannets gudinne i persisk mytologi. I bildene kombinerer Mona persiske motiver med ulike kvinnelige figurer. Kropsspråk uttrykker ulike følelser som kjærlighet, lengsel, undertrykkelse, ensomhet, stillhet. Med mer kvinnelige figurer representerer symbolisk mening av kvinnens menneskerettighet. ”Anahita er en billedserie der jeg setter fokus på kvinnekroppen og kvinners rett til å utrykke seg, og føle seg verdig, med nakenhet. Det er ikke erotiske eller sjokkerende bilder. Ikke i norske øyne. Men i store deler av verden ville de blitt sett på som skitne og obskøne. Farlige. Forbudte bilder. De ønsker å sette fokus på kvinners rett til å fritt utrykke seg, til å stille seg og sinn kropp til kunstnerens disposisjon. Til å bli verdsatt for sitt tilskudd, sin ytring, sin stemme” (Mona Tahani) Danseforestillingen vil tolke symbolisme av Anahita gjennom kroppsuttrykk og musikk.


Medvirkende:
Ragnhild Tronsmo Haugland, Danser, Fiolin
Laima Nomeikaite, Danser
Mona Tahani, Billedkunstner

Eroste Calling

Koppen & Jorkjen er en kunstner-duo som presenterer rituelle performancer og hørespill som ble en del av deres egen, ekspanderende mytologi, der elementer av religion, hedenske tradisjoner og populærkultur blandes. I arbeidene sine, undersøker de grunnleggende spørsmål rundt skapelse, fruktbarhet og død fra et queer perspektiv.  På Feminine Tripper ønsker de å presentere en ny performance der de tar utgangspunkt i offerrituale i tilknytning til påsken, og undersøker ulike påsketradisjoner. Påsken er et sammensurium av kristne og jødiske skikker, hedenske fruktbarhetsritualer, harer som legger egg og mer moderne tradisjoner, som skiturer og mordmysterier. Noe som går igjen er at en ofrer noe for at nytt liv skal gjenoppstå, og en ny vår skal bli skapt. I begynnelsen kommer de inn og introduserer ulike objekter de skal bruke i performancen, som for eksempel et pastellgrønt lam av pappmache. De gjennomfører en “ofring” av lammet med ei beinsag. Innsiden av lammet vil være fylt med glitrende, lilla slim som da velter ut. Med dette offeret forsøker vi å påkalle en skapergudinne eller en skapende, feminin kraft som manifesterer seg i rommet og i oss selv. Under performancen vil det bli spilt av et egenkomponert soundtrack med elektroniske lyder og musikk, og til slutt framfører de en egenkoreografert dans. En sentral del av performancen er flere ulike kostymer, en ny “reveal” for hver del i ritualet. Hver “reveal” avdekker et lettere og mer fargerikt antrekk.


Medvirkende:
Finn-Adrian Jorkjen, Konsept, Ide, Utøver
Henrik Koppen, Konsept, Ide, Utøver

L’epouse

The solo was born from a fascination for puppets: their enigmatic presence in space and the odd ways they move. Few references such as the Tim Burton’s Corpse bride or the Lars von Trier’s Melancholia, also some inspirations from Tadeusz Kantor’s The Dead Class have initiated some ideas regarding crafting a certain atmosphere and a certain character. L’Epouse stages an archetypal bride figure. Far from a reality perspective, the solo is anchored in a dramatic or poetic context. The work plays with representation and the creation of images. The bride character appears as dreamt or nightmared. Where is she coming from? Who is she? Where is she going? Such questions got asked and researched during the creation process using the body, the physical exploration as a way to answer. It has been about creating a way of existing and communicating in the space. The physical language has become the identity and reason for this character to be. The main aspect of the work lies in the capacity to enter a certain emotional and physical state through a specific language and systems of movement.

Being currently researched and performed, the solo is growing and finding itself through the meeting with the audience. The solo is before anything an encounter with the space and an audience. The work needs to be performed in spaces that allow proximity and capacity to evolve for the performer within the audience space.


Medvirkende:
Rebecca Journo, Koreograf, Danser

Man's best friend

A twisted term of endearment affording women a false sense of power. How can a ‘Bitch’ challenge a misogynist patriarchy.  ‘Mans Best Friend’ is a sarcastic and bright contemporary dance theater work. An exciting piece of research into what it means to be a ‘bitch’. Watch as the trio of women work through space, using movement, voice and props to navigate the implications of the word bitch.  

Inherently female but painfully universal, the word bitch is used carelessly and creates a culture that celebrates the patriarchy. Created in 2016 by Anahera Ngatai and Michaela Downey-Macbeth, Mans Best Friend has continued to be a platform of discussion and research into the multi-faceted nature of femininity.


Medvirkende:
Anahera Olsen Ngatai, Koreograf, Utøver
Michaela Downey-Macbeth, Koreograf, Danser

Forced Beauty

Lærke Grøntved,  Nela N. Kornetova, bedre kjent som T.I.T.S kommer med sin audio-visuelle performane FORCED BEAUTY. Dialogene i stykket er basert på hat-kommentarer på internett og beskrivelser av virkelige drap mot kvinner, mens sangtekstene er fiktive. Det er en performance om maktstrukturer og vold, voldsestetikk og fravær av empati. To kvinner streber etter å forstå hvordan de kan ta kontroll og ikke tape denne kampen. Hvor “blodig” kan en Bloody Mary bli?

Forced Beauty er inspirert av (re) presentasjon av vold i vårt daglige liv, samtidig som det er en utforsking av maktstrukturer i relasjoner. T.I.T.S. ønsker å konfrontere vår fascinasjon for vold med forskning på speilneuroner i den menneskelige hjerne som er nært knyttet til publikums evne til fysisk empati. ”Forced Beauty” hadde premiere i 2016 og har siden blitt vist i Norge, Tyskland, Tjekkia, Slovakia, Polen og vil i i Mai bli satt opp ved Maillon Theatre i Strasbourg i Frankrike. De vil vise en noe forkortet “festival-vennlig” versjon på  20. minutter på Cafeteateret den 24. mars.


Medvirkende:
Lærke Grøndved, Koreograf, Danser
Nela N. Kornetova, Koreograf, Danser


Lørdag 24. mars inviteres det til en tverrkunstnerisk forestilling på Caféteateret i Oslo. Da kommer norske og internasjonale dansekunstnere, filmskapere, skuespillere og performancekunstnere sammen for å skape en unik og særegen festkveld med et felles tema: femininitet. Arrangørene lover publikum et variert og bredt, inspirerende og provoserende hovedprogram for Feminine Tripper 2018.

Her er hele programmet. Over er det som er av dans.

Om arrangørene:
Dansekunstner, Margrete Slettebø og skuespiller og performer, Kristiane N. Bøgwald er initiativtakerne og arrangører bak prosjektet Feminine Tripper. Gjennom de siste tre årene har vi produsert og medvirket i flere ulike scenekunstverk, blant annet gjennom Oslo Butoh-laboratorium der vi begge er medlemmer og i performance gruppen Acts- laboratory for performance practices i tillegg til å arbeide med egne soloprosjekt. 

+ Les mer


Vis tidligere forestillinger