De to nettsidene danseinfo.no og scenekunst.no fikk midler (kr. 100 000) fra Norsk kulturråd for 2007 for å anmelde - og dermed være et speil - for den frie scenekunsten. 

Teater Grimsborken har tatt fatt i et verk fra verdenslitteraturen, og ved hjelp av enkle virkemidler har de skapt en stilsikker bilde- og lydreise, skriver vår anmelder, Elisabeth Leinslie etter å ha sett Balladen Om Den Gamle Mannen av Teater Grimsborken, i Oslo.

I 2007 manifesterte viljen til progresjon seg både i og utenfor teaterinstitusjonene, men de som går i front og forsker frem det nye, fant vi i det frie scenekunstfeltet. Vår scenekunstanmelder Elisabeth Leinslie oppsummerer inntrykkene fra den frie scenekunsten i Oslo i år.

Hjemmeforestillingen Good Night and Good Morning rommer uendelig mange lag av tolkning. Koreografens evne til å gjøre det intime allment, må gjerne “privatisere” våre offentlige scenerom mer, skriver vår anmelder Sidsel Pape om Emilia Adeløws forestilling i Oslo.

Docudans er et oppriktig opplysningsprosjekt om scenisk dans og dansere. Utøverne beveger med selvopplevde historier og selvbiografisk bevegelse, skriver vår anmelder, som har vært på aller første forestilling med publikum på det ”ordentlige” Dansens Hus og under Showbox.

Koreograf Henriette Pedersens The Problem Has No Name er en besynderlig form for begjær utformet i skjæringspunktet mellom dans, teater og performance. Paret i stykket viser seg å være langt mer primitivt enn dyrene som bærer seg i bakgrunnen, mener danseinfo.no/scenekunst.nos anmelder.

Instruktør Tore Vagn Lids Polyfonia er skjelsetjande scenekunst for og med ungdom, men som på ingen måte bør unngå eit vaksent publikum. Førestillinga fører inn i ein kryssild av stemmer kor ingen kan stille seg heilt utanfor, skriv scenekunst.no/danseinfo.nos kritikar, Elin Høyland.

Hege Haagenruds Så tag nu mina händer på Showbox på Black Box Teater er en velkomponert, sterk og stillferdig danseforestilling, med vibrerende undertoner av vemod. Haagenrud vil vi se mer til, mener scenekunst.no/danseinfo.nos anmelder.

På besøk ønsker å være en forestilling for hele familien, og da er det vel naturlig at jeg får noe annet ut av den enn gutten på raden foran meg? Danseinfo.no og scenekunst.nos kritiker, Thor Sannæss, syns På Besøk i kulturhuset på Kolbotn var en velgjort forestilling.

Lyster/Richardsen mestrer dessverre det kunststykke å konfrontere publikum med sterke følelsesutbrudd, uten vilje til å fortelle om utbruddenes årsak og virkning, mener Thor Sannæss, som her anmelder A minor place for danseinfo.no og scenekunst.no.

Begge forestillingene gjør krevende estetiske grep, men bare én er i nærheten av å lykkes, mener vår anmelder, Thor Sannæss.

Nær og upretensiøs ”handlingskunst”, mener vår anmelder om det han så siste helg av PerformanceProgram 07 på Black Box Teater i Oslo. Med et unntak er bidragsyterne preget av en tilbakelent holdning til seg selv og visningssituasjonen.

Leo Preston tematiserer globalisering gjennom musikk, dans, sang, tekst og bilde. Sir Global Rights and His Wireless Crew er en forestilling å bli glad i, mener dance.no/scenekunst.nos anmelder, Elisabeth Leinslie, etter å ha vært på BIT Teatergarasjens festival Meteor i Bergen.

I en furukrone i Maridalen henger Martin Slaatto i en navlestreng og er koblet til nattehimmelen. Rå Sløyfe er humanetikk i praksis og fungerer fullkomment som scenekunst, skriver vår anmelder etter å ha sett Slaattos utendørsperformance i Maridalen i Oslo.

Julyen Hamilton, nestor i scenisk improvisasjon, koreograferte i øyeblikket på Rom for Dans i helgen, sammen med Ellen Johannesen. Et overbevisende stykke danseimprovisasjon i den mest krevende kunstformen, mener vår anmelder, Sidsel Pape.

CODA-festivalen ga oss gyldne stunder av stor dans. Noen av gjestene imponert stort. Men også de norske koreografene forsvarte sin plass med ære, mener vår anmelder, Thor Sannæss, som også diskuterer begrepet "samtidsdans".

I 1967 skrev komponist Egil Hovland verket Missa Vigilate, der dans var del av en eksperimentgudstjeneste, med koreografene og danserne Ragni Kolle og Elsa Quale og prest Inge Lønning. Lørdag ble den oppført på ny i Oslo, nøyaktig 40 år etter. Les vår anmeldelse her!