Cinemateket, Filmens Hus
29. september - 6. oktober
For niende året på rad er det en glede å presentere et filmprogram der koreografi, dans og musikk utgjør de sentrale disipliner. Du inviteres til en reise i tid og rom fra Tyskland til Japan via Skandinavia, og et dykk ned i drømmenes sfære. I tillegg byr vi opp de tre rikskanalene NRK, SVT og ETV til dans. Årets program er produsert av Ultima, Senter for Dansekunst, Cinemateket og Dansens Hus.
Filmskaperen Abel Gance sa en gang at film er ”lysets musikk”, hvorpå den tyske regissøren Walter Rüttman (kjent for Berlin, die Sinfonie der Grosstadt, 1927) supplerte: ”Denne lysets musikk har alltid vært og vil alltid være filmens innerste vesen”. Dette er også spesielt dekkende for dansefilm som genre, med sine hybrider av levende bilder, den koreograferte bevegelse, musikk, puls, persepsjon og rytme.
Film-ballet åpner passende nok med Rhythm is It! som tar utgangspunkt i Stravinskijs grensesprengede verk Vårofferet (Le Sacre du Printemps) fra Diaghilevs ballett i 1913, og som vakte kanskje musikkhistoriens største skandale med all sin primitivhet og kraft i rytmer og klanger. I dag, 92 år senere, setter den anerkjente Berliner Philharmoniker dirigenten Sir Simon Rattle og koreografen Royston Maldoon i gang et fantastisk prosjekt; 250 unge Berlinere skal sammen sette opp deres versjon av Vårofferet. Få av dem har erfaring med dans fra før. Underveis lærer de å mestre hindringer og usikkerhet, og erkjenner at hver enkelt er unik og kan utrette fantastiske ting i livet. Dette er en gripende film for alle sansene!
Det er i år 60 år siden D-dagen og den annen verdenskrig tok slutt. Da nazistene var på fremmarsj tidlig på 1930-tallet, knuste de alt og alle de mistrodde, inklusive den radikale og progressive kunsten. Filmen Tanz Unterm Hakenkreuz (Dance under the Swastika) undersøker for første gang skjebnen og det kunstneriske uttrykket til de tyske dansekunstnerene som var aktive (eller ble forhindret) under Det Tredje Riket. Med unike arkivopptak satt inn i en historisk og politisk sammenheng opplever vi storheter som Mary Wigman, Rudolf von Laban, Koni Hanft, Harald Kreutzbergm.fl.
Såkalt Tanztheater (Danseteater) betegner en videreutvikling av fridansen fra bl.a. von Labans ideer, tysk ekspresjonisme og Ausdrucktanz. Den ble fremdyrket ved Folkwangsschule i Essen, grunnlagt av Kurt Joos i 1920-årene. Etter krigen fikk formen ny giv og forbindes i særlig grad med koreografen Pina Bausch. Siden 1973 har hun ledet Tanztheater Wuppertal og slo internasjonalt igjennom med sin versjon av Vårofferet i 1975. Hun er kjent for uttalelsen: ”I’m less interested in how people move than I am in what moves them”. Med over 30 produksjoner har hun hatt en enorm innflytelse på samtidig scenekunst og andre uttrykksformer. Filmskapere som Fellini og Pedro Almovodar har hyllet Pina i sine filmer. I år fyller hun 65 år, og vi feirer henne med et spesial-program i samarbeid med WDR.
Den særegne japanske danseformen Butoh er også et slags resultat av den annen verdenskrig med bombingen av Hiroshima og Nagasaki, men har også innflytelse fra tysk ekspresjonisme. Grunnleggerene var Tatsumi Hijikata (1928-1986) og den nå 99 år gamle mesteren Kazuo Ohno, som fremdeles er vital og har base i Tokyo. De ønsket å unngå vestlige teknikker og distansen til tradisjonell japansk dans. I dag har Butoh fått mange ulike retninger og stilarter. Ved siden av Hijikata, ble Ohno influert av navn som Mary Wigman og den spanske danserinnen Antonia Merce, også kjent som ”La Argentina”. Han opptrådte derfor ofte i kvinneklær som en hyllest til sin inspirasjon og ’moder jord’. Vi viser to filmer om og med Kazuo Ohno, inkludert en helt fersk portrettfilm sett gjennom kultfilm-regissøren Peter Sempel sine øyne, kjent for sine mange musikkfilmer.
En atskillig yngre japansk dansekunstner er Saburo Teshigawara, som startet sin karriere tidlig på 1980-tallet, og etablerte seg raskt som et navn i verdensformat. Han har bakgrunn fra både billedkunst og klassisk ballett og formet kompaniet KARAS i 1985 og har koreografert bestillingsverk for størrelser som Forsythe og Kylian. Arbeidene hans kjennetegnes ofte med en teknisk virtuositet og estetisk eleganse. Teshigawara er i en kontinuerlig kunsterisk søken fra støy til stillhet, og han utforsker like gjerne bevegelsen med et kamera, som på en scene.
Japan var blant de første som anerkjente Norge som selvstendig nasjon etter unionsoppløsningen fra Sverige i 1905. Guldbaggar & Norrbaggar er vårt bidrag til markeringen, men er snarere en forbrødring bestående av noen av de beste nyere svenske og norske produksjoner. En Guldbagge er Sveriges prestisjetunge Amanda eller Oscar™, og i dette friskt varierte og sammensatte programmet kan du oppleve både nominerte, prisbelønte og kanskje sågar potensielle sådane laget av både etablerte og yngre navn. Legg gjerne merke til at landegrensene ofte viskes ut i flere av produksjonene, og at samarbeid blomstrer på tvers av nasjonalitet og fagfunksjoner.
En av de største og viktigste arenaene for dans- og kulturprogrammer generelt er TV-skjermen. Rikskanalene fungerer som et stort vindu mot verden og er også medvirkende til å skape en felles kulturell platform og identitet. Vi inviterer derfor NRK ved Arild Erikstad og SVT ved Gunilla Peyron Jensen til et visuelt og informativt innblikk i hva som er blitt egenprodusert, hva skal til for å produsere mer og hvordan ser fremtidsvisjonene ut. I tillegg kommer ETV – Estonian Television ved Kulturansvarlig Heidi Pruuli med verdenspremiere på dansefilmen Another av Helena Jonsdottir og Teet Kask. Vi viser også BBC og Arts Council of England sitt nyeste prosjekt; Dance film Academy om kunsten å lage dansefilm under kunsterisk ledelse av den belgiske regissøren/komponisten Thierry De Mey.
De Mey har også regissert filmen CounterPhrases som er det foreløpig siste filmsamarbeidet med Rosas/Anne Teresa De Keersmaeker, som kommer til Ultima med forestillingen ”Once” presentert av Black Box Teater og Nettverk for Scenekunst. Filmen består av ti ulike segmenter og har en fargerik vifte med like mange samtidskomponister, inkludert festival-aktuelle Toshio Hosokawa. De fantastiske Rosas-danserene kan oppleves i både vakre og utfordrende omgivelser – fra pittoreske blomsterenger til den harde, urbane asfalt-jungelen. Et annet veletablert belgisk kompani, som er like aktive på både scene og film er Ultima Vez og Wim Vandkeybus. I år er de tilbake på lerretet med filmen Blush der de rått og energisk utforsker kroppens instinkt og det underbevisste i mytiske omgivelser.
Det sies at en person på 70 år, vil ha drømt kontinuerlig i fire år. Det burde jo tyde på at det å drømme på mange måter er livsviktig for oss. Drømmene snakker til oss på et spesielt språk; bildespråket. Drømmer og visjoner har til alle tider inspirert mennesket til å skape. Filmen er likevel kanskje den uttrykksformen som er nærmest drømmenes språk. I Drømmenes Dans kan du for første gang i Norge bl.a. oppleve den spanske surrealisten Salvador Dalí sitt samarbeid med Walt Disney, påbegynt i 1946, men ferdigstilt først for to år siden og Oscar-nominert i fjor. The Quay Brothers har latt seg inspirere av tyske E.T.A. Hoffmans burleske historier, fra russland drømmer Irina Evteeva’s Clown, mens japansk/franske Elain Escalle tar utgangspunkt i sitt Japan og atombomben, og som inkorporer både klassisk kabuki og moderne butoh i en særdeles vakker fremtidsvisjon om en bedre verden.
Årets program er unikt i Norge og er et resultat av et utstrakt samarbeid mellom en rekke aktører, og det er en oppriktig glede å ønske Dansens Hus velkommen som ny partner! Vi håper at det etterhvert kan bety flere visningsmuligheter, forum, og ikke minst bidra til økt produksjon av dansefilm i Norge. Internasjonalt er Dans for Kamera nå medlem av nettverket Media & Dance (MAD) Network, som for øyeblikket består av 38 festivaler fra 24 nasjoner. Nettverket skal arbeide for en bedring av utveksling av informasjon og distribusjon av produksjoner og nye koallisjoner for samarbeid.
Avslutningsvis vil vi takke alle medspillere for støtte og rette en spesiell takk til Norsk Filminstitutt, Goethe-Institut Oslo, WDR, KARAS, KINODANCE ved Alla Kovgan, Disney Enterprises samt Arts Council England for at årets program ble mulig.
Willkommen, bienvenue, welcome!
Magne Antonsen
Programansvarlig
DER FENSTERPUTSER
TÖRNROSA (Dans for TV)
