Hver vår koordinerer Danseinformasjonen Dansens Dager, som går av stabelen i tilknytning til den internasjonale Dansens Dag den 29. april. I år justerte vi navnet og introduserte et helt nytt element, en norsk danseambassadør, Hallgrim Hansegård fra FRIKAR dance company.

Bakgrunnen for dette er en bredere satsning på Dansens Dager som har vært mulig ved at vi har fått tildelt økte midler fra Oslo kommune. Det har gjort at vi kan ha en prosjektmedarbeider på plass allerede i starten av det nye året, og for andre år på rad var dette Bjørn Sandberg. Det fører i sin tur til at vi kan arbeide mer målrettet og nå ut til flere med informasjon. Et konkret resultat av dette er at mens det tidligere alltid har uteblitt et fylke eller to, så har for første gang samtlige norske fylker i år vært representert i programmet for Dansens Dager.
 
Helhetsbilde
Mens Danseinformasjonen først og fremst er en organisasjon som jobber for å fremme den profesjonelle sceniske dansekunsten er Dansens Dager det prosjektet der vi også retter blikket mot amatører og alle slags sjangre.  Vi tror ikke dette er en motsetning til vårt formål resten av året, men ser isteden dette i et helhetsbilde hvor den profesjonelle dansen og amatørdansen settes i sammenheng. Å skille skarpt mellom det som er kunst og det som ikke er det, kan i noen tilfeller føre til at dansekunsten isolerer seg. Både av hensyn til rekruttering, av framtidige dansekunstnere så vel som publikum, og  med hensyn på de impulsene andre danseformer kan gi samtidsdansen, tror vi et bredt fokus er den beste tilnærmingen for at Dansens Dager skal inngå i våre overordnede mål.
 
Dansens Dager kan sees på som et stort formidlingsprosjekt. Vi som jobber med informasjon og formidling av dans hele året ønsker å bruke feiringen til å skape økt oppmerksomhet rundt dans, både på bredden og det smale. Etter hvert er det mange faste deltagere i programmet, og vi ser med glede på at mange profesjonelle dansekunstnere står side om side med amatørene. Dette viser seg å ikke være til hinder for å bli synlige med sitt prosjekt i lokale medier, snarere tvert imot. Hørte vi noen si ”synergieffekt?” Et godt eksempel på det er Dybwikdans som var registrert med arrangementer alle fire dager i og rundt Stavanger. Kompaniet samarbeidet med arrangementet ”Dansedugnad”, en massemønstring av amatørdansen i byen, som gikk av stabelen på torget i Stavanger den 29. april.
 
Er dans viktig?

Mens det vanligvis er relativt god dekning i lokale medier av amatørdans rundt omkring i landet i forbindelse med Dansens Dager, har vi i år for første gang fått stort gjennomslag også i riksmedia, både i fjernsyn, radio og avis. I løpet av oppkjøringen og de fire dagene dansefesten varte registrerte Danseinformasjonen 52 avisartikler som omhandlet Dansens Dager. Vi håper dette ikke bare vil gjøre informasjonsarbeidet til neste år lettere, men at det også kan skape ringvirkninger gjennom hele året og bidra til at dansekunsten får mer og bedre kvalifisert oppmerksomhet. Imidlertid er dette noe som forplikter, for hva er det vi har på hjertet? Et spørsmål flere journalister har stilt oss er ”hvorfor er dans viktig?”. Spørsmålet kan oppleves som provoserende, for ville en forfatter blitt spurt om det samme? Likevel tar vi det på alvor, for det er et faktum at dansekunst for mange framstår som noe fremmed, litt rart, eller blott til lyst. Istedenfor å la seg provosere kan man kanskje se spørsmålet som en mulighet til å skjerpe sitt eget uttrykk ved å spørre seg selv, hva vil jeg uttrykke og hvorfor er det viktig?  Bak våre egne overskrifter i pressemeldingene til Dansens Dager, som at dans for eksempel er identitetsskapende og sprenger grenser, ligger det mer spesifikke spørsmål som både Danseinformasjonen og norske dansekunstnere kan bli flinkere til å besvare.