Malingen skaller av, det ligger et støvlag over tak og vegger, det er umulig å få det rent her, men jeg må være her. Det er det beste rommet å jobbe i.

Sagt av en koreograf, 2004

Å administrere Scenehuset som produksjonslokale og alternativ scene er en av de viktigste tjenestene Danseinformasjonen (tidligere Senter for Danskunst) kan tilby det profesjonelle dansemiljøet.

Foto: Ole Walter Jacobsen

Scenehuset AS bestod av Boreas Teater, Dansdesign, RLJ-Teatret (Roy Lie Jonassen) og Scirocco (Un-Magritt Nordseth og Ina C. Johannessen). Bakgrunnen for samarbeidet var frustrasjon over manglende egnede lokaler. Scenehuset skulle avhjelpe behovet for prøve- og spillelokale for de fire gruppene i selskapet og bidra til å synliggjøre og markedsføre forestillingene. I de fem første årene på 90-tallet muliggjorde lokalets beskaffenhet (areal og lav leie) prøve- og spilleperiode i samme rom, og virksomheten ble drevet som en kombinasjon av produksjon og forestillinger. Mangelen på lys- og lydteknikk og fasiliteter for publikum medførte likevel en dreining av driften mot produksjon alene utover på 1990-tallet.

Foto: Ole Walter Jacobsen

Etter massivt trykk fra dansemiljøet overtok Senter for Dansekunst, SfD, leiekontrakten. Som eneste aktør på statsbudsjettet innen dans, ved siden av Nasjonalballetten og Carte Blanche, kunne senteret inngå et langsiktig leieforhold og administrere fremleie til produserende kompanier.
Til tross for hyppig bruk, var driften av Scenehuset en økonomisk belastning for SfD de fem første årene. Det var betydelig differanse mellom leieinntektene fra danseprodusentene og den pris SfD betalte gårdeier, Risikoen og underskuddet tilfalt SfD.

Foto: Ole Walter Jacobsen