Danseriske samtaler er en serie uformelle møter for samtale om dansekunst. Til hvert møte vil aktuelle personer inviteres til å sette i gang samtalen gjennom å presentere sine tanker i forhold til et gitt tema.

For å oppnå en uformell og tilbakelent samtaleform, plasserer vi gjestene i nærhet til publikum i salen. Dette skal være et åpent forum uten strenge rammer og et rom for å sette i gang og lufte tanker og idéer.

Illustrasjon: Danseinformasjonen

GRATIS ADGANG

PROGRAM 2010

Dansens Hus, foyeren
30. april 1700 - 1900

DANSERISK SAMTALE OM STEDSSPESIFIKK KUNST: "ET STED FOR DANS"

Under årets feiring av Dansens Dager arrangerer Danseinformasjonen og Dansens Hus årets andre danseriske samtale. Inspirert av alle som hver vår flytter dansen ut på gater og torg, vil vi denne gangen se nærmere på begrepet ”site-specific”, eller på godt norsk, ”stedsspesifikk”. Det å jobbe utenfor kunstinstitusjonens faste rammer byr på andre utfordringer og krever en annen koreografisk tilnærming enn når man jobber på en scene. Stedets kontekst kan gi en ramme som åpner for nye kreative løsninger, og utfordrer samtidig kunstnerens forhold til publikum. Stedsspesifikk kunst har en lang tradisjon, men begrepet brukes ofte på svært ulike prosjekter med helt ulike kunstneriske formål, alt fra å bidra i bymiljøutvikling, være et politisk verktøy eller et pr-stunt, til helt enkelt å være et alternativt visningsrom.
Vi ønsker å finne ut av hvilken plass og funksjon den stedspesifikke dansen har i norsk scenekunst i dag.
 
Vi har spurt kunstner og stipendiat ved KhiO, Per Gunnar Eeg-Tverbakk om å fortelle litt om begrepets bakgrunn og hva slags kunstsyn som ligger til grunn for stedspesifikk kunstpraksis. Tverrbakk leder prosjektet ”Rom for innblanding” som undersøker ”den steds- og intervensjonsorienterte kunstens innblandningsmetoder og henvendelsesmåter”.
 
Sammen med ham i panelet sitter Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder for BIT-Teatergarasjen, som fram til 2012 er husløse. Birkeland tar utgangspunkt i Oktoberdans 2008 da BIT hadde et prosjekt som het ”Dans til folket”, som ble beskrevet som ”dogmedans”. Kunstnere som Ingri Fiksdal, Linda Birkedal, Rebekka Nystadbakk/Huy Le Vo og Hege Haagenrud gjorde prosjekter i forskjellige rom, som i en nedlagt kiosk, på et torg, på caféen Pingvinen og i Naturhistorisk museum i Bergen.
 
Vi har også invitert kunstneren Martin Slaatto til å fortelle om sitt forhold til å jobbe stedsspesifikt. I vår flyttet han inn på Dansens Hus med forestillingen Pastillstupet etter flere prosjekter ute i naturen.  Slaatto ville i forestillingen ”inn under huden på rommet og arkitekturen”, og kan kanskje sies å ta med seg sin stedsspesifikke tilnærming inn i teaterrommet. 
 
Guro-Anna Wyller Odden er dansekunstner knyttet til Landing-prosjektet, og underviser og veileder ved Rom for dans og Skolen for samtidsdans. Wyller Odden vil presentere Landing, samt egne prosjekter og erfaringer.
 
Med oss som ordstyrer er Sigrid Øvreås Svendal. Hun er stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo, og forsker på amerikansk påvirkning på skandinavisk scenedans i perioden 1950 - 75.

Lørdag 6. ferbuar kl 1600 - 1800
Dansens Hus, foyeren

ER DAGENS DANSEUTDANNING SAMMENHENGENDE SAMFUNNSNYTTIG OG FORMÅLSTJENELIG?

Dans i Skolen og Danseinformasjonen holder fortsatt fokus på sammenhengen mellom videregående opplæring og høgskoleutdanning når vi den 6. februar samles for å samtalE.

Danseelever møter inntakskrav både ved start på videregående opplæring og ved opptak til høgskolene, men med ulike kriterier. I første del av samtalen spør vi: Hvordan vurderer vi elevenes kompetanse? Har nye fag og ny tilegnet kompetanse hos elevene fått noen konsekvenser etter kunnskapsløftet? Hvilke dansere ønsker vi å utdanne og hvilket elevsyn ligger til grunn for opptaket på de ulike utdanningsnivåene?

Andre del av samtalen knytter seg opp mot en diskusjon om utdanningsløpet i et samfunnsnyttig perspektiv. Programområdet dans i videregående opplæring har mandat for å være både studieforberedende og allmenndannende. Mener høgskolene innen dans at videregående opplæring lykkes med å være studieforberedende? Bare en liten del av elevene som gjennomfører danseutdannelse i videregående opplæring fortsetter å utdanne seg innen dans, heller ikke alle som fullfører danseutdanning på høgskolenivå blir utøvende dansere, pedagoger eller koreografer. I hvilken grad tar undervisningen hensyn til denne virkeligheten og ser utdanningsløpet i et samfunnsnyttig perspektiv? Hva skal elevene med spesialisering i dans fra videregående opplæring og høgskoleutdanning hvis ikke de går videre med dans? Og har samfunnet og arbeidsmarkedet behov for dem?

Panelet vil bestå av:
Leith Symington, universitetslektor ved Universitet i Stavanger
Suzanne Bjørneboe, studieleder ved Kunsthøgskolen i Oslo
Caroline Wahlstrøm Nesse, leder av skolen for samtidsdans
Marit Skreiberg, pedagogisk leder ved Den Norske Balletthøgskolen
Gunn Engelsrud, seksjonsleder for kroppsøving og pedagogikk ved den Norske Idrettshøgskolen
Ruth Aspaas Kvinnesland avdelingsleder i dans ved Skeisvang vgs.

Ordstyrer er Irene Velten Rothmund, underviser i moderne dans/samtidsdans, estetikk og historie ved DNBH.

Etter panelets innledende innlegg er den påfølgende diskusjonen åpen for publikum.
 
Etter samtalen vil det være anledning til å se to nye forestillinger av Wee: ”Strangely Enough”, en soloforestilling med Gry Kipperberg kl. 18.30 og ”Sincerely Yours” av og med Francesco Scavetta og Sanna Myllylathi. Se dansenshus.com for mer informasjon og billettbestilling.
 
Danseriske samtaler arrangeres av Danseinformasjonen og Dansens Hus og denne gangen i samarbeid med Dans i Skolen.