Danseinformasjonen vil i samarbeid med Dansens Hus i 2008  sette i gang et treårig historisk dokumentasjonsprosjekt. Prosjektet tar sikte på å samle inn, dokumentere og bevare arkivmateriale om dans i Norge i årene 1960 til 1994. 

Foreløpig har prosjektet mottatt 900. 000 kr fra Norsk Kulturråd og 150.000 fra Fritt Ord.

Formålet med prosjektet er å bygge opp en samling av muntlige og skriftlige kilder som vil være relevante for alle som er interesserte i dans, men også spesielt til studenter og forskere som arbeider med historiske, kunstteoretiske og teatervitenskaplige analyser knyttet til dans og dansens utvikling i Norge. Ambisjonen er å fremskaffe dokumentasjon som både kan ha selvstendig interesse og fungere som et supplement til andre skriftlige kilder. All dokumentasjon vil være tilgjengelig for alle som er interesserte i dans. Kildesamlingen vil gi historisk dokumentasjon om en viktig og forsømt del av norsk scenekunst; dansen.  

Helt konkret skal prosjektet samle inn skriftlig materiale i form av programmer, hefter, bilder, turnéoversikter og lignende. Det er også ønskelig å få tak i eksisterende videoopptak av danseforestillinger og prøver.

En viktig del av prosjektet vil være gjennomføringen av omtrent 50 intervju med personer som var sentrale i det frie dansemiljøet, som koreografer, dansere, pedagoger, kostymedesignere, scenografer, teknikere, musikere, komponister og kritikere. Gjennom intervjuene ønsker vi å få fram hvordan ulike aktører opplevde de begivenhetene de var involvert i, hvordan ulike endringer ble oppfattet fra innsiden og hvordan informantene reflekterer over hendelsene i ettertid.

Avgrensning

Sett i et historisk perspektiv tilhører de begivenhetene som hadde stor betydning for scenedansens utvikling vår nære fortid. Likevel er dokumentasjonen av denne utviklingen svært mangelfull. Danseinformasjonen, tidligere Senter for Dansekunst, ble etablert i 1994, og har siden den gang hatt som virke å innhente, bevare og formidle informasjon om dansekunst i Norge. Dokumentasjon fra danseaktivitetene i årene etter 1994 er dermed ivaretatt av Danseinformasjonen.

I 1997 satte Danseinformasjonen med støtte fra Norsk kulturråd og Fritt Ord i gang et historisk prosjekt fordi man da så at dansens utvikling og historie i Norge var meget dårlig dokumentert. Prosjektet ble ledet av en arbeidsgruppe på tre; Merete Bergersen, Ragni Kolle og Tone Westad, som gjennomførte et tyvetalls intervjuer med sentrale aktører innenfor dansemiljøet som var aktive i perioden 1945 til 1960. Flere av informantene har siden gått bort, noe som viser at det var svært viktig at prosjektet ble i gangsatt på det tidspunktet det ble. Av økonomiske og tidsmessige årsaker begrenset dette prosjektet seg til den tidlige fasen i norsk dansehistorie med vekt på eldre dansekunstnere som var aktive fra 1945 og fremover. Det dokumentasjonsprosjektet som nå ønskes iverksatt vil dermed dekke et hull mellom 1960 og 1994, hvor det ikke er gjort noe.

Prosjektet avgrenser seg til å dokumentere det frie miljøet. Dette er det flere grunner til. For det første har alltid størsteparten av dansere og samtlige koreografer befunnet seg utenfor institusjonene. I Norge eksisterer det kun to statlige dansekompanier, Nasjonalballetten og Carte Blanche, hvor det i dag er totalt 63 faste stillingshjemler for dansere. Det sier seg dermed selv at hoveddelen av norske dansere befinner, og befant, seg i det frie miljøet utenfor institusjonene. Det har vært relativt liten utveksling mellom det frie miljøet og institusjonene, men der det har vært krysningspunkt vil det selvsagt dokumenteres. For det andre er dokumentasjonen fra de frie gruppene svært mangelfull. Institusjonene har i større grad fulgt pliktavleveringen og holdt orden i arkivene, mens frie grupper i varierende grad har dokumentert sin egen virksomhet. Nasjonalballettens historie og utvikling er også bedre dokumentert enn det frie miljøet, blant annet gjennom flere selvbiografier og biografier. I tillegg arbeides det i disse dager med en utgivelse av Operaens og Nasjonalballettens historie i forbindelse med åpningen av ny opera i Bjørvika

Tilgjengelighet

Kildematerialet fra prosjektet vil i sin helhet være tilgjengelig for publikum og interesserte ved Danseinformasjonen. Publikum vil ha mulighet til å se og høre på alle intervjuene som blir foretatt og kikke gjennom innsamlet skriftlig materiale. Utdrag fra intervjuene vil bli redigert til en dokumentar, som en tjeneste til dem som kun ønsker noe informasjon om norsk dansehistorie. Prosjektet vil øke tilgjengeligheten for informasjon om norsk dans til allmennheten. Til sammen vil videomateriale, skriftlige og muntlige kilder utgjøre en god base for forskning og informasjon om norsk dansehistorie og utvikling.