-Black Box-veteranene Verdensteatret har nå henfalt til å levere opplevelser. Mange forføres av deres intrikate maskiner, men jeg ønsker at de igjen skal ta opp kampen for et teater som mener noe mangetydig om verden, skriver vår anmelder, Thor Sannæss, om louder på Black Box Teater.

Det tjener ikke samtidsdansen til ære når den må reddes fra sin egen mystisisme av heftig breakdans. Men alle ære til gutta som danser i Baller, mener vår anmelder, Thor Sannæss etter CODAUng-forestillingen i Oslo.

Enstad og Nilseng utfordrer seg selv, hverandre og publikum, i en frodig sirkusvarieté som bringer frem både humoren og sårbarheten i mennesket, mener vår kritiker, Elisabeth Leinslie. Hun har sett Lola and her red shoes dancing with Cirkus Polski på Black Box Teater.

Truls Lorentzen og Audun Eriksen i gruppen The Four spiller på instrumenter vi ikke ante eksisterte. Barn og voksne ler sammen av deres uhøytidlige og finurlig miks av musikk og humor i Ikke bare rør på Barnekunstfestivalen på Teaterhuset Avant Garden i Trondheim.

Med vare, lekende stemmer, svevende fjær og en bølgende sirkel bringer duoen Agnes Buen Garnås og Ruth Wilhelmine Meyer svært unge publikummere inn i teatrets magiske verden i forestillingen Fugl på Teaterhuset Avant Garden i Trondheim.

Koreograf Kjersti Engebrigtsens discokube av glass lander i Spikersuppa i Oslo som en tidsmaskin fra en annen tid, mener vår anmelder, etter urpremieren på danseinstallasjonen Pustestripe i Oslo. Forestillingen er del av CODA dansefestival.

Fakiren leker med samtidens kunstnermytologisering. Forestillingen byr ikke på de helt store overraskelsene, men er et stykke godt gjennomført figurteater, konsis i uttrykket, dynamisk og rørende, mener vår anmelder. Espen Dekkos Fakiren spilles på Det Åpne Teater i Oslo.


-Nok et apokalyptisk epos fra Vinge og Müller. Et verk det er umulig å stille seg likegyldig til, enten man liker det eller ikke, skriver vår anmelder, Elisabeth Leinslie om Vegard Vinges seks timer lange versjon av Gengangere på Black Box Teater.

Molitrix og Linda Birkedals danseforestilling TIME: Not taken er hverken kul, morsom, fragmenter eller mangefasettert. Likevel står Birkedal fjellstøtt, fordi hun insisterer på sin egen stramme form, skriver vår anmelder Thor Sannæss etter premieren i Oslo igår.

De unge Dansefeberdanserne er ikke mestre og Riksteater-showet er ikke dansekunst. Men ungdommene kan kunsten å vinne hjerter og konkurranser. Det holder Dansefeber flytende, skriver vår anmelder Sidsel Pape, etter premieren på Riksteatrets forestilling på Edderkoppen i Oslo.

Hundre Værelser med Teater Joker er blitt en uklar forestilling hvor tegneseriemimen som form ikke alltid tjener konseptet, mener vår anmelder, Elisabeth Leinslie. Forestillingen hadde premiere på Det Åpne Teater denne uken.

Dead Diana: Decade er en kraftanstrengelse for både skuespilleren og tilskueren, men vi sitter allikevel tomme tilbake, skriver vår anmelder, Elisabeth Leinslie, etter å ha sett Kate Pendrys foretilling på Black Box Teater.

Wee/Scavettas forestilling And I just stood there, watching the sky and the people below byr på underfundige kontraster mellom det barnslige og det voksne. Og kanskje er forestillingen som kontekst for bevegelse viktigere enn selve dansen, spør vår anmelder, Thor Sannæss etter premieren på Dansens Hus´ høst på Kunsthøgskolen i Oslo igår.

Brecht og Eislers gjennomført uironiske og politiske stykke Die Massnahme iscenesettes av Tore Vagn Lid i tråd med lærestykke-estetikken. Allikevel har Lid et eget uttrykk som styrker verket ytterligere. Stykket hadde premiere på Festspillene i Bergen onsdag. Les vår anmeldelse her!

Danseren og koreografen Alan Øyen viser større evne til formidling gjennom verbalspråk enn bevegelse. Den fortettede engelske ”selvbiografien” hans får hovedrollen i forestillingen "Autobiography of Unevents". Les vår anmeldelse etter premieren på Dansens Hus/Det Norske Teatret onsdag!

På en fin mailørdag i Oslo strømmet dansemiljøet til historietime på Scenehuset. Koreografene Leif Hernes og Anne Grete Eriksen har vært flinke til å dokumentere sitt virke, mens Kjersti Engebrigtsen har vært en igangsetter for praktisk utøvelse av dans, mener vår kommentator, Sidsel Pape.

-Verden er som en liten cornflakeseske. Med en liten død mus inni. Tapet på brystvorten, sier Lisa Lie i solo-produksjonen SKOGSUNDERHOLDNING – Talk Softly But Carry A Big Stick. Et overflødighetshorn av tekst og hendelser og eksistensielle spørsmål, mener vår anmelder, Elisabeth Leinslie.