Noen har stjålet Rosas-dvd'en vår.

Noen har stjålet DV8-dvd'en vår.

En gang ringte Sidsel Endresen for å leie Scenehuset. Hei det er Sidsel, sa hun til Sindre. Han hadde aldri møtt henne.

Gulvet på Scenehuset har blitt pusset opp. Har blitt pusset opp. Har blitt pusset opp. Har blitt restaurert. Har blitt pusset opp. Må fikses noe drastisk. Det skjer til sommeren 15.

Les mer …

En gang fløy det en kanarifugl på Scenehuset. Det var da Scirocco Dansekompani la ned. Med fest. Og dans. Og en fugl.

En gang jobbet Ine Therese Berg her. Det er nå dansehistorie.

Les mer …

Faren til Randi er sivilingeniør i byggeteknikk - stålkonstruksjoner. Gjett om det var greit å kjenne ham da Dansens Hus ble planlagt og utredet. Han var gratis.

Noen i dansefeltet er så herlige at vi bare blir lykkelige på jobb når de kommer på besøk.

Ting man har søkt om og ikke fått penger til - det glemmer man.

Det er bare å komme og bla i Dansarkivet.

Da Randi ble 50 fikk hun ett glassfat av styret. Det knuste. Fatet altså.

Les mer …

Vi har forresten en plante fra Senter for Dansekunsts tid. Den var opprinnelig Christine sin. Sletsjøe. Da hun flyttet på slutten av 90-tallet ga hun den til Randi. Så ga Randi den til jobben da hun fikk vedovn og ikke hadde plass til mer i den kroken.

Les mer …

Danseinformasjonen har kun hatt greie styreledere.

Da vi flyttet inn i Dansens Hus i 2007, fikk vi en orkidé av NoDa. Den lever. Fortsatt.

Les mer …

Danseinformasjonen er helt klart mye bedre enn Senter for Dansekunst.

en gang
på et
styremøte
ble det
krangel

En gang klarte noen fra en rusorganisasjon å overtale Sindre til å kjøpe en pakke A4-papir for 1300 kroner.

Vi har ny TV. Flat skjerm. Det er faktisk bare den andre TV'en vi har kjøpt til kontoret. På 20 år. Og her snakker vi faktisk videotek. Så det er ikke akkurat som om den er til pynt.

En gang gikk noen rett inn i Tollbugaten 19, vårt andre kontor. Han gikk ned i kjelleren, rappet en Hi8-videospiller, og gikk ut igjen. Mens vi var på jobb. Sindre så ryggen hans. Den dritten. Men litt elegant. Noen som røkte hadde ikke lukket døren godt nok.

Kontoret vårt, det første, i Wesselsgate lå over en strømtransformator. Alle skjermer vibrerte. Vi levde på Paracet. Not good.

Fra 1997 - 2000 forsov Sindre seg nesten hver dag. Fra 2001 har det aldri skjedd.

En gang var det noen store lagerrom på galleriet på Scenehuset. Så rev vi dem. Selv.

En gang, et lite øyeblikk, tenkte Sindre at han skulle begynne å danse på Rom for Dans. Bare et øyeblikk. Og det er faktisk ikke så lenge siden.

En gang tok Sigrun MA på BI mens hun jobbet her.

En gang var Marianne full på jobb. Neida. Men fant ikke på noe å skrive.

En gang var det en som ringte og skjelte ut Randi på telefonen.

Vi har tidligere nevnt her at vi arrangerte dansefilmfestivalen Dans for Kamera fra 1997 til 2006. Her kan du se alle programmene.

Det ringte en mor på vegne av sin datter som hadde fått penger fra Kulturrådet. "Er det noen hun må si fra til at det har kommet penger inn på konto og at de går ut igjen". Sa hun. Moren.

Denne ideen med å skrive 365 fakta var Sindre sin. Bare for å ha sagt det, så er det ikke så jævelig enkelt at det gjør noe. Men vi skal stå det ut. Her gjennomfører man.

For 4 år siden omtrent på denne tiden, begynte Charlotte Gerner Larson her. Hun var nybakt mor og fikk barnet servert til amming daglig. Nå har hun flyttet hjem til Danmark. Gutten er merket for livet med Danseinformasjonens logo i pannen. Hun er yogalærer. Med Danseinformasjonens logo rundt brystvortene.